Undervannsfotografering

Undervannsfoto foregår mens man er under vann, man har gjerne dykkerutstyr, eller det kan være mens man bader eller snorkler. Noen har dette som hobby, men det er også mulig å drive med dette på profesjonell basis, for eksempel i forbindelse med marinebiologi eller marinearkeologi. Det blir også arrangert konkurranser og mesterskap innen dette feltet.

Man startet med dette fagfeltet i 1856, da man for første gang senket ned et kamera under vann. For å kunne gjøre undervannsfotografering, så må man ha et kamera som er vanntett. Disse kameraene har ikke blitz, så man må bruke en film med bedre ISO, ettersom det er mørkere lenger under vann. Det er franskmennene som historisk sett er kjent for undervannsfotografering; Louis Boutan var en fransk biolog og fotograf. Han var den første som tok bilde under vann med en trykksikker boks. I tillegg har han gitt ut en bok om undervannsfotografering. Sammen med broren, så var han med på å utvikle dykkerutstyr for hæren. Han utviklet et en flash-pære som kunne brukes under vann, og han brukte også en karbon-bue for bedre lys under vann.

Nikonos var det første undervannskameraet som ble utviklet for undervannsdykking. Kameraet ble produsert i Frankrike gjennom merket Nikon. Også Calypso-Phot var et annet undervannskamera som var mindre og lettere, og man trengte ikke noe ekstra hus rundt kameraet. Dette kameraet tålte en undervannsdybde på 50 meter.

Undervannsfotografering i dag

Norges dykkerforbund tilbyr kurs i undervannsfoto, og arrangerer også NM i undervannsfoto. Gulen dykkersenter i Sogn og Fjordane ligger flott til ved Sognefjorden og tilbyr spektakulære dykkeropplevelser både for norske og utenlandske interessenter. Senteret har også vært vertskap for NM i undervannsfoto. Når man har undervannsfotografering som hobby, så kan man gjennom en dykkerklubb få fullt utbytte av hobbyen. Marinbiologi handler om å utforsker dyr- og planteliv under havet, å se hvordan livsgrunnlaget er, og også se hvordan mangfoldet utvikler seg. Marinarkeologi derimot, studerer forholdet som mennesket har til havet og hvordan man bruker sjøen som ressurs.

Undervannsfotografering i dag

Fotografer som har kunnskap om undervannsfotografering, sier at denne hobbyen er utfordrende fordi det er mye bevegelser og sikten er dårlig. Det er lurt å være nært det som man skal ta bilde av. I Norge er det bare én profesjonell undervannsfotograf, som heter Gisle Karlsen Sverdrup. Han er utdannet marinbiolog og har interesse for film og foto. Som undervannsfotograf har han jobbet for NRK når det gjelder naturprogrammer.

I sin jobb bruker han speilreflekskameraer og filmkameraet Canon 5D mark II, fordi det er et økonomisk godt valg og fordi kameraet har lite støy. Når man er på dykkeroppdrag så må man ha yrkesdykkersertifikat, og det skal alltid være en sikkerhetsdykker med – unntaket er hvis du selv har god nok dykkerutdannelse. Det kan være krevende å drive med undervannsfotografering hvis man skal fotografere dyr i sitt rette element og man må ofte lete litt før man finner det man ønsker å fotografere, derfor er undervannsfotografering tidkrevende. Man må regne med bomturer og at det tar tid å finne flotte undervannsfoto.

Comments are closed.