FOTOGRAFIETS HISTORIE

Det første som ble betegnet som et fotografi ble til i midten av 1820 tallet og ble tatt av N Nicephore. Men med en eksponeringstid på hele åtte timer, ble det rimelig nok et veldig kornete bilde. Men det var starten til de bildene i har i dag. Men det er vel ingen som ville tro deg den gangen om du sa at om 200 år ser du disse bildene digitalt. Eller de visste nok heller ikke ha digitalt var den gangen! Vi fortsetter nå historien om fotografiets vei videre mot nettopp dagens fotografier som mye er digitalt.

Fotografi

Fotografi

Etter at Franskmannen Daguerre kom fram til en måte og lagre bildene på papiret ved og fremkalle disse gikk utviklingen ganske raskt fremover. Nestemann som forbedret fremkallingen var Engelske W Tallbot som klarte å lage et negativ som i videre prosess ble så kontaktkopiert til et positivt bilde.

Dette var et stort fremskritt i den videre utviklingen. Men det var fortsatt ikke bare og være en god fotograf på den tiden, man måtte også ha en god kunnskap om kjemi for og kunne lykkes i fremkallingen av bildene de tok.

Det var ikke før i slutten av 1870 tallet at det ble utviklet såkalt tørrplate, den var mye mindre en våtkollodium platene som ble brukt så langt og mye enklere og håndtere, det gjorde fremkallings prosessen vesentlig lettere.

Ca 10 år senere ble det lansert en stor nyhet i fotografiets historie, nemlig filmrullen. Da tok man bilder til rullen var slutt og sendte kameraet tilbake til fabrikken og man fikk så bildene og kameraet tilbake med ny filmrull i, da tok virkelig interessen for fotografering av. Her slapp man og stå for fremkallingen selv, noe mange benyttet seg av.

Men det var forholdsvis dyrt for folk flest på den tiden, så det var omtrent bare rikfolk som kunne benytte seg av denne muligheten til og ta egene bilder.

Fargefoto

Fargefoto

Fremskrittet fortsatte og man begynte og forske på mulighetene for og kunne lage fargebilder, noe som ble beskrevet allerede i begynnelsen av 1800 tallet av J Seebeck men som kun hadde teorien på dette. Det ble ikke gjort noe vellykket forsøk på dette før L Hill endelig lykktes med dette i midten av 1850 tallet. Men han var muligens litt distre for han verken kunne eller ville fortelle om hvordan han hadde gjort det, notater underhveis hadde vel vert tingen her.

Men heldighvis kan man vel si så var det flere som drev og forsket på saken og klarte etterhvert og lage fargebilder. Som N Victor greide det i begynnelsen av 1850 årene, men ikke med noe varig resultat, fargene bleknet og forsvant etterhvert.

Så man gjorde mange flere forsøk i årene fremover for og forbedre hans arbeid, noe man da klarte i slutten av 1860 årene men denne prosessen hold ikke noe videre, ikke før to franskmenn tok det et skritt videre noen år senere, C Cros og L Hauron utarbeidet en metode som gjorde at fargene holdt veldig lenge.

Den enelige løsningen på farge problemet kom i midten av 30 tallet, det var av alt to musikere som fant løsningen. L Mannes og L Godowsky fant en måte og utnytte det som kalles substraktive fargesystemet og dermed var fargeproblemet løst.

 

 

Comments are closed.